mandag 4. april 2011

Nynorsk som reklamespråk?

Vi har om reklame på skulen, og i denne forbindelse fekk vi oppgåva og skriv korleis effekt vi synes nynorsk kunne ha på reklame. Dei siste åra har mengda reklamar på nynorsk auke, både på tv og radio.  Der nynorsk ikkje er hovudmål er mengda nynorsk- reklame noe mindre, men den finnes. Hausten 2007 uttalte NHO- sjef Finn Bergesen jr. i eit intervju at nynorsk signaliserte identitet og ekte vare. Med dette mente han at produkta står fram som ekte, og hadde dermed større gjennomslag på marknaden.  Fagligsjef i Dinamo Noreg, Ivar Vereide meiner derimot at nynorsk ikkje kan betyttes utan at det er naturlig grunn.

Sjølv er eg einig i begge påstandane. Nynorsk være eit genialt triks å bruke for å vekke kjøparens interesse, det er annleis og vekker folks oppmerksemd. I tillegg føler eg sjølv at nynorsk i enkelte tilfeller kan skape ein effekt av meir seriøsitet. I reklamen "Mellom bakker og berg", kor de reklamerer for Noregs fiskeindustri, får eg en følelse av å måtte følgje med. Reklamen skaper ein nasjonalfølelse og representerer Noreg. 


 På en annen side synes eg nynorsk er unødvendig og nyttas seg av innan reklame, viss det ikkje er for å skape ein spesiell meining, eller nå ein bestemt gruppe menneskjer. Følgjande over argumenterer eg med at det berre er 10-15 % av den norske befolkninga som har nynorsk som hovudmål. Med nynorsk innan reklame bevarer vi muliges deler av den norske språktradisjonen og gir den eit nytt pust, men nynorsk vil aldri bli som det ein gang var. Det kan ha ein effekt på kjøparen, men eg tviler på å betytte nynorsk i reklamen i staden for bokmål vil være revolusjonerande. Reklamen vil uansett fungere i større eller mindre grad. Nynorsk må med andre ord nyttes i reklamer kor man reklamerer for noko norsk, for noko som er spesielt og som nordmenn sjølv kan kjenne seg igjen i. Ser du reklamen for ”Eplejuice frå Hardanger” skaper du ikkje bare ein følelse av dei norske epla og naturen, men ved å bruke dialekt skaper vi også følelsen av å bli kjend med plassen og reklamen.

Eg trur dermed at nynorsk kan brukas i enkelte reklamer, der det skaper eit spesielt bodskap.     

- Sina

mandag 17. januar 2011

"Footprints in the sand" av Leona Lewis

Jeg har sett musikkvideoen til sangen "Footprints in the sand".
Sangen er skrevet av Richard Page, Per Magnusson, David Kreuger og Simon Cowell, og  synges av Leona Lewis. Sangen kommer fra hennes debutalbum  Spirit,  utgitt i syvende mars 2008.  Den ble skrevet og innspilt til inntekt for veldedighetsmålet Sport Relief. Siden sangen er laget for veldedighet, og er pop, har den en bred målgruppe.

Sangens tekst er basert rundt diktet "Fotspor" av Mary Stevenson. Akkurat som diktet handler "Footprints in the sand" om å ha støtte,  og om å ha en venn eller hjelper som ønsker å bære deg frem. Det handler om finne en som vil gjøre ting til ditt beste.  Samtidig fremhever filmen at håp, tapperhet og det å aldri gi opp er viktige momenter i livet.  Den sier og at både store og små burde ha krav på støtte og kjærlighet.




Musikkvideoen til sangen "Footprints in the sand"  ble regissert i London av Sophie Muller. Filmen inneholder små filmsnutter av fattige, foreldreløse og/eller hjemløse barn som lever på gaten, mellom disse scenene ser vi Lewis synge. De mindre scenene av barna er hentet fra Leona Lewis sitt besøk med Sport Relief i Johannesburg i Sør- Afrika.  



Videoen er usammenhengende og fragmentarisk, men viser en historie om barn som bor på gaten, og om hvordan andre barn kan hjelpe dem. Derfor mener jeg dette er en fortellende video. Virkemidlet collage er tatt i bruk. I helen filmen ønskes det å få frem et budskap. Budskapet om at alle skal kunne få en sjanse til å overleve, en sjanse til å få hjelp og at uansett hvor ensom du er vil det alltid finnes en venn. Bistand fra den vestlige verden kan redde tusener av menneskeliv.  Vi ser en klar sammenheng mellom sangtekst og video, blant annet fordi vi ser gråtende, trøstende og hjelpende barn, dette speiler sangteksten.  Barn blir også brukt som et virkemiddel, ikke bare for å forsterke meningen, men også for at videoen skal huskes. Miljøet er preget av slumområdene, og kontrastene mellom den store, fine byen og de fattige innbyggerne.  Det er heller ikke brukt inspirasjon eller film fra andre produsenter.

Filmen inneholder ingen spesiell symbolikk utenom tårene som kan symbolisere sorg og  barn på søppelplasser som kan symbolisere fattigdom. Mot slutten av filmen er både barna og de voksne smilende og flere ler, dette er tegn på glede, håp og vennskap.

I denne musikkvideoen brukes kameravinkelen og bildeutsnittet veldig godt, og man forstår hvor forferdelig et menneske kan ha det. I filmen har de brukt  kameravinklene til å få frem de såreste, meste rørende scenene, og zoomet inn på tårer og øyne. Det er også zoomet ut for å vise hvordan dette ene barnet lever i forhold til omverdenen. Dette gjør at man ser hvor svakt og sårbart et lite barn i nød er. Filmen er også enkelt laget, både teknisk og fysisk. Artisten filmes og er iført en enkel singlett eller t-skjorte enten i fargen hvit eller svart. I tillegg er artisten naturlig sminket. Når videoen er laget i svart- hvitt, som fargen på klærne, kan man etter hvert i filmen se at livet ikke bare inneholder de to fargene svart og hvit, men også grånyanser (av f. eks. lykke). Jeg tror at produsenten og artisten har ønsket å lage en helhetlig film, som skal fremstå mest mulig naturlig. Den skal være ærlig og få frem et budskap, og vise hvordan den ekte verden er.

Jeg mener at musikkvideoen av "Footprints in the sand" av Leona Lewis fungerer utrolig bra, videoen understreker sangens innhold og tekst.  Selv om oppmerksomheten ofte er rettet mot artisten,  ligger fortsatt bildene av de ensomme barna i underbevisstheten. Måte artisten og selve filmen fremstår på gjør at jeg får inntrykk av at Leona Lewis er en veldig ærlig, naturlig og omtenksom person, som viser nestekjærlighet.   Noe filmen også ønsker at alle mennesker skal vise.

-Sina
PS.  Jeg har fått to kommentarer av Julia og Frida på min forrige filmanalysen, før jeg rakk å slette den.

søndag 21. november 2010

Den hemmelige hagen


Torsdag den 11. november var klassen min og jeg på Det Norsk Teateret og så "Den Hemmelige Hagen". En forestilling litt utenom det vanlige.

Teaterstykket "Den Hemmelige Hagen" er basert på barnebok- klassikeren "The secret garden"  fra 1911, skrevet av Frances Hodgson Burnetts.  I hovedrollen som Mary Lennox finner vi Heidi Ruud Ellingsen, hun spiller en nylig foreldreløs jente, som mistet begge foreldrene under et jordskjelv i India på hennes 13 års dag.  Tilbake i hjemlandet England skal hun flytte inn hos din rike onkel Craven og fetteren Colin. Colins vakre mor (også Marys mors søster) døde svært ung i barselseng da hun født Colin, dette til Mr. Cravens enorme sorg.

Det norske teateret har gjort en vri fra den klassiske barneboken, regissør Erik Ulfsrud har valgt at Craven har opparbeidet seg en formue på dataspillet, "Den hemmelige hagen". Han har isolert sønnen Colin fra omverdenen. Han lever i en virtuell verden av dataspill og virkelighetsflykt. I spillet skal man jobbe alene, men Mary vil gjøre en vri. Når hun blir stengt inne i isolat utfordrer hun spillereglene, handler det om å samarbeide. Colin er svært i mot dette i og med at om han klarer å vinne spillet, vil han få mulighet til å møte sin far.  For aller første gang!  Mary vil hjelpe Colin, men mislykkes, for det er Mary som vinner.



Jeg synes teateret "Den Hemmelige Hagen" var en god oppsetning. Uvitende om hva teateret handlet om, ble jeg positivt overrasket. Sceneoppsettet, lyset, fargene, musikken og effektene gjorde forestillingen fantastisk. Forestillingen inneholdt en blanding av moderne og eldre musikk, dans og godt skuespill. Regissør har vært i et meget kreativt hjørne, den organiske hagen blir over tid til en digital verden, han har lånt form, musikk og karakterer fra ulike dataspill, og danner et estetisk stykke.  Stykket inneholder også en rekke elementer fra dagens samfunn. Facebook, twitter, begreper fra sosiale medier osv. har en plass i skuespillet. Man har også blandet både nynorsk og engelsk, slik at språket i stykket er modernisert og litt mindre offisielt.

Teater stykket har en aldersgrense på elleve år, noe jeg sjeldent har sett at et stykke har. Jeg vil anbefale alle over elleve år å se  "Den Hemmelige Hagen", og med elementer fra internett- og dataverden kan det hende at det for eldre er vanskelig å forstå enkelte deler. Ikke at jeg tror dette egentlig er et stort problem.

Med skuespillere som Heidi Ruud Ellingsen (Mary Lennox) og Lars Funderud Johannessen (Colin) i hovedrollene var timen i teatersetet virkelig verdt turen. Anbefales på det sterkeste.

-Sina

søndag 14. november 2010

Mannen som elsket Yngve


Året er 1989, Berlinmuren har nettopp falt og 17 år gamle Jarle Klepp er uvitende om at alt snart vil forandre seg.

Kilde: http://rateyourmusic.com/release/comp/various
_artists_f2/mannen_som_elsket_yngve/
15. februar 2008 hadde den norske filmen ”Mannen som elsket Yngve” premiere. Produsenten var Yngve Sæther fra Motlys . Regien var av  Stian Kristiansen. Filmen er basert  på boken med samme navn, skrevet av Tore Renberg, som også er manusforfatter i filmen.  Hovedrolleinnehaverene i filmen var Rolf Kristian Larsen (Jarle Klepp), Ida Elise Broch (Cathrine Halsnes), Arthur Berning (Helge Omboe) og Ole Christoffer Ertvaag (Yngve Lima).  I løpet av premierehelgen så over 30 000 mennesker filmen, mens besøkstallet i løpet av tiden på det norske kinolerretet  var 174 147 . I tillegg har filmen blitt solgt som DVD.


Jarle Klepp er en 17 år gammel rebelsk tenåringsgutt som går på Kongsgården videregående skole  i Stavanger i 1989. Han er over middels interessert i musikk, politiske aktiv og har sammen med sin bestevenn Helge Ombo startet bandet ”Mathias Rust- Band”. Et band med store ambisjoner, som snart skal spille på Stavangers tøffeste punkbar. I denne forbindelse har han også blitt sammen med klassens lekreste jente, Cathrine Halsnes, som også er bandets manager. Jarle har alt han kan ønske  seg, til filmen tar en brå vending når det kommer en ny gutt i klassen, Yngve Lima.


Yngve er en stille , innsluttet og sjenert gutt, en motsetning av Jarle selv og vennene hans. Han spiller tennis, hører på synthesizemusikk, musikk Jarle vanligvis ville ledd av. De to guttene blir straks kjent med hverandre, og etter hvert begynner de to guttene å tilbringe mer tid sammen. Jarle begynner å spille tennis og høre på Yngves musikk. Jo mer tid Yngve og Jarle tilbringer sammen jo nærmere kommer de hverandre, og jo fortere sklir Jarle mer og mer fra sine gamle venner. Han blir forvirret og usikker på seg selv, klarer ikke å ha kontroll over sine egne følelser og er forelsket i to mennesker på en gang. Dess mer forvirret Jarle blir, jo nærmere kommer han en rollekonflikt. Alt Jarle tar kjært står på spill, og mange ser ut for å bli såret. Han svikter Helge og bandet, lyver for Kathrine, og skuffer moren i det hun akkurat har blitt arbeidsledig. Til slutt i all frustrasjon og med et sjokk svikter han også Yngve.

Sentralt i filmen står temaet homofili, men dette er like mye en film om vennskap, kjærlighet, løgn, forventninger og forelskelse. Filmen viser oss Jarles noe ufrivillige tiltrekking til det motsatte kjønn, Yngve.  Årsaken til at ordet ufrivillig er brukt i denne sammenheng er at i filmscenen hvor de er på fest setter Yngve på en kjærlighetssang Jarle har gitt han, og i ren panikk begynner Jarle og skjelle ut Yngve. Han slår og benekter at han er homofil. Positivt med denne scenen er at man forstår hvor vanskelig og frustrerende det må være, og være usikker på sin egen legning. Alt blir plutselig helt forandret, og alt går i grus.  Selv om homofili ble lovlig i Norge i 1972, var det fortsatt tabu.  

Filmen hadde mange sterke og følelsesvekkende scener. Selve historien er ganske rørende, og den er aldri kjedelig. Filmen har en jevn spenningskurve og er både spennende og morsom, samtidig som den er veldig dramatisk mot slutten. ”Mannen som elsker Yngve” viser ikke bare hvor vanskelig et liv kan være, men også hvordan Jarle velger å bryte fordommer ved å følge sine følelser ovenfor Yngve. Ungdomsmiljøet, gruppepress og forsterkede meninger på grunn av andre er også noe vi får se i løpet av filmen. Enkelte aspekter i filmen krever også at du har en kunnskap og modenhet, og  med mye budskap mellom linjene er dette en film man trygt kan se opptil flere ganger.

Man blir positivt overrasket av å se ”Mannen som elsket Yngve”,  den belyser sentrale temaer, har et godt manus, hvor ungdomsspråket kommer tydelig frem.  Samtidig  er den veldig underholdene, har en rekke humoristiske kommentarer med klarer samtidig å beholde alvoret rundt temaene som blir tatt opp.

-SINA

mandag 8. november 2010

Velkommen til min norskblogg! :)

Hei, og hjertlig velkommen til min norskblogg! :)


Jeg går i 1stg på videregående skole. Vi har norsk en gang i uken, og i denne forbinnelse har hver enkelt elev startet en blogg. Dette blir en ny måte å lære på, og også kanskje morsom. Hver elev har som sagt sin egen blogg, og jeg vil skrive om ting som er relatert til norsk. Jeg har aldri jobbet med blogg før, så dette er nytt for meg. Jeg håper det blir spennende og morsomt og jobbe med dette.


:)