mandag 17. januar 2011

"Footprints in the sand" av Leona Lewis

Jeg har sett musikkvideoen til sangen "Footprints in the sand".
Sangen er skrevet av Richard Page, Per Magnusson, David Kreuger og Simon Cowell, og  synges av Leona Lewis. Sangen kommer fra hennes debutalbum  Spirit,  utgitt i syvende mars 2008.  Den ble skrevet og innspilt til inntekt for veldedighetsmålet Sport Relief. Siden sangen er laget for veldedighet, og er pop, har den en bred målgruppe.

Sangens tekst er basert rundt diktet "Fotspor" av Mary Stevenson. Akkurat som diktet handler "Footprints in the sand" om å ha støtte,  og om å ha en venn eller hjelper som ønsker å bære deg frem. Det handler om finne en som vil gjøre ting til ditt beste.  Samtidig fremhever filmen at håp, tapperhet og det å aldri gi opp er viktige momenter i livet.  Den sier og at både store og små burde ha krav på støtte og kjærlighet.




Musikkvideoen til sangen "Footprints in the sand"  ble regissert i London av Sophie Muller. Filmen inneholder små filmsnutter av fattige, foreldreløse og/eller hjemløse barn som lever på gaten, mellom disse scenene ser vi Lewis synge. De mindre scenene av barna er hentet fra Leona Lewis sitt besøk med Sport Relief i Johannesburg i Sør- Afrika.  



Videoen er usammenhengende og fragmentarisk, men viser en historie om barn som bor på gaten, og om hvordan andre barn kan hjelpe dem. Derfor mener jeg dette er en fortellende video. Virkemidlet collage er tatt i bruk. I helen filmen ønskes det å få frem et budskap. Budskapet om at alle skal kunne få en sjanse til å overleve, en sjanse til å få hjelp og at uansett hvor ensom du er vil det alltid finnes en venn. Bistand fra den vestlige verden kan redde tusener av menneskeliv.  Vi ser en klar sammenheng mellom sangtekst og video, blant annet fordi vi ser gråtende, trøstende og hjelpende barn, dette speiler sangteksten.  Barn blir også brukt som et virkemiddel, ikke bare for å forsterke meningen, men også for at videoen skal huskes. Miljøet er preget av slumområdene, og kontrastene mellom den store, fine byen og de fattige innbyggerne.  Det er heller ikke brukt inspirasjon eller film fra andre produsenter.

Filmen inneholder ingen spesiell symbolikk utenom tårene som kan symbolisere sorg og  barn på søppelplasser som kan symbolisere fattigdom. Mot slutten av filmen er både barna og de voksne smilende og flere ler, dette er tegn på glede, håp og vennskap.

I denne musikkvideoen brukes kameravinkelen og bildeutsnittet veldig godt, og man forstår hvor forferdelig et menneske kan ha det. I filmen har de brukt  kameravinklene til å få frem de såreste, meste rørende scenene, og zoomet inn på tårer og øyne. Det er også zoomet ut for å vise hvordan dette ene barnet lever i forhold til omverdenen. Dette gjør at man ser hvor svakt og sårbart et lite barn i nød er. Filmen er også enkelt laget, både teknisk og fysisk. Artisten filmes og er iført en enkel singlett eller t-skjorte enten i fargen hvit eller svart. I tillegg er artisten naturlig sminket. Når videoen er laget i svart- hvitt, som fargen på klærne, kan man etter hvert i filmen se at livet ikke bare inneholder de to fargene svart og hvit, men også grånyanser (av f. eks. lykke). Jeg tror at produsenten og artisten har ønsket å lage en helhetlig film, som skal fremstå mest mulig naturlig. Den skal være ærlig og få frem et budskap, og vise hvordan den ekte verden er.

Jeg mener at musikkvideoen av "Footprints in the sand" av Leona Lewis fungerer utrolig bra, videoen understreker sangens innhold og tekst.  Selv om oppmerksomheten ofte er rettet mot artisten,  ligger fortsatt bildene av de ensomme barna i underbevisstheten. Måte artisten og selve filmen fremstår på gjør at jeg får inntrykk av at Leona Lewis er en veldig ærlig, naturlig og omtenksom person, som viser nestekjærlighet.   Noe filmen også ønsker at alle mennesker skal vise.

-Sina
PS.  Jeg har fått to kommentarer av Julia og Frida på min forrige filmanalysen, før jeg rakk å slette den.